Drea » Bildegalleri

Viljakavalkade. Fra to til tre.

Drea — Tue, 07 Feb 2012 10:06:04 +0000

2 år.
2 år og 1 måned.
2 år og 2 måneder.
2 år og 3 måneder.
2 år og 4 måneder.
2 år og 5 måneder.
2 år og 6 måneder.
2 år og 7 måneder.
2 år og 8 måneder.
2 år og 9 måneder.
2 år og 10 måneder.
2 år og 11 måneder.

3 år.

Tacokveld med Nora og Andrea.

Drea — Sat, 04 Feb 2012 11:08:41 +0000

I gårkveld dro jeg og Nora til Andrea for å spise taco og se The Voice. Jeg trodde jeg hadde god tid, for jeg skulle jo ikke begynne på jobb før klokka 22. Deeeeet…. var jo feil. 20.10 ringer telefonen min. “Du skulle ha vært på jobb for ti minutter siden! Det er konsert ikveld.” Iiiik. Det hadde ikke jeg fått med meg. Så da løp jeg til jobb da. Fint for meg at Andrea bor cirka to hundre meter unna Familien. Flaks! Så det ble årets korteste jentekveld. Turboversion of a tacokveld. Anyways. Jeg har blitt hekta på Twitter – for real denne gangen! Så derfor syns jeg selvfølgelig at du (og du og du og du og du og du og… ja) skal følge meg ved å trykke her. Jeg lover å være morsom! Og jeg lover å ikke ta twitrepauser på flere måneder. Do it! Da blir jeg så glad, så glad.

Men, nå skal jeg komme meg ut av joggebuksa og inn i noe litt mer passende for bursdagsfeiring, for snart kommer treåringen for å spise kake. Det blir kos! Skal dessuten dra henne med meg ned i studio med mamma og Brynjulf også. Litt treårsbilder må man ha. Om hun gidder noe særlig, da. Tiden vil vise! Hugs.

Drea og Karianne – PhotoBooth Special!

Drea — Sun, 29 Jan 2012 15:01:32 +0000

Her er tre PhotoBooth-bilder fra i går. Jeg var hos Karianne og Sivert på litt pilsing, før vi stakk på Trondheim Calling. Der tok jeg litt bilder, og de kommer helt sikkert her etterhvert. Så ble det litt farting rundt omkring med Jeanette, og rett før vi skulle ta hver vår nattbuss hjem så stod det en gjeng og pekte på oss. Vi gikk bort og spurte hva det var, og… det husker jeg ikke om vi fikk noe svar på. Vi kom i alle fall i prat med dem, og plutselig var vi på nach på Heimdal. Rett borti gata her, faktisk! Det passet bra, for da var det bare å gå hjem når vi fant det for godt. Som ble etter en god del runder med Buzz (og vodka og pepsi max). Yez. Det var gårdagen, det. Finfin kveld! Like always!

Hjelpe til.

Drea — Mon, 23 Jan 2012 19:25:33 +0000

Vilja hjelper til med oppvasken. Ikke i dag, altså. Hun er ikke her nå, jeg er hjemme alene frem til onsdag. Det verste av alt; hun er ikke noe dårligere enn meg til å vaske opp. Vi får koppene cirka like rene. Omtrent. Nesten. Ikke langt unna i alle fall.

Suspenders.

Drea — Sun, 22 Jan 2012 11:21:58 +0000

Søndag etter ei travel helg brukes på nettpoker, te og jobb. Enkelt og greit og veldig godt. Så. Svarthvitt eller farger?

Old ones.

Drea — Tue, 17 Jan 2012 23:43:28 +0000

Jeg har bestemt meg for å ta fler bilder av meg selv fremover. For vet du hva – når man ser på bilder av seg selv som man tok for en stund siden, så syns man alltid at man faktisk så bedre ut enn hva man følte seg der og da. Derfor tror jeg det kan være sunt å se tilbake på seg selv og innse at man antagelig ser bedre ut enn man føler seg nå også. For sånn funker det, nemlig. Uansett hvilket nivå selvtilliten ligger på. Det har ikke noe med det å gjøre. Det har med detaljer å gjøre. I øyeblikket legger man merke til småting å plage seg over, rett og slett for at det er sånn vi fungerer. Vi er perfeksjonister, uten å egentlig tenke over det. Alt har forbedringspotensiale. Men så ser man tilbake, og da er disse småtingene glemt. De er i alle fall ubetydelige, og man liker det man ser mer enn hva man kan huske man gjorde. Høres det fornuftig ut? Eller bare… sein nattebabbel? Uansett. Her er noen gamle bilder av meg selv. Bare for å gi meg selv en liten egoboost.

Flo Rida… Who?

Drea — Fri, 13 Jan 2012 12:18:24 +0000

Nå er ikke jeg den som har mest peiling på hiphop-artister, rappere eller… sånne greier. Jeg hører på sånn musikk på fest, and that´s it. Det stopper liksom der, og da får jeg jo aldri med meg hvem som er hvem eller hvem som synger hva. Jeg får med meg noen av sangene, men om det er Flo Rida eller Nelly eller… “insert another famous artist here” har jeg ikke peiling på. Se, jeg klarer jo ikke komme på tre navn engang. Det sier nok. Så da Dan sa at Flo Rida skulle komme i studio tenkte jeg “Okei, Flo Rida, ja. Han har jeg vel kanskje hørt navnet til før. Er han norsk…?” Neida. Så ille var det ikke, da. Jeg visste jo at fyren var svensk! Da´ah. Panneklask, himlende blikk og alt det der. Neidasjø.

Anyways, tilbake til storyen. Da første svarte, tøffe, barske solbrillemann i svart skinnjakke kom luskende inn i lokalet så begynte jeg å knipse med en gang. Der er Flo Rida, tenkte jeg. Men nei. Det var jo selvfølgelig ikke ham. Så kom to-tre gorillaer til, og panikken spredde seg i meg i full fart. Hvordan i helvete skal jeg vite hvem jeg skal ta bilder av!? Jeg aner jo ikke hvordan fyren ser ut engang! Angst. Så kom han, og angsten forsvant. Selvfølgelig var det han. Det overlegne blikket var ikke til å ta feil av. Det sløve håndtrykket (som var sløvt av attitude, og ikke av latskap) og et lite “Hey, what´s up?” var i heller kke til å ta feil av. Han her er visst noen, tenkte jeg og løftet kameraet igjen etter å ha hilst kjapt.

Intervjuet gikk unna, og da var det tid for litt bilder av Dan og Flo Rida sammen. Og noen av Flo Rida alene. Jeg dirigerer mannen uten å blunke. “Hey, stå litt sånn her, da. Vær litt kul. Se litt tøff ut.” Damn. Kunne jeg ikke finne på bedre ting å si? Han så litt forvirra ut et lite øyeblikk, men gjorde som jeg sa. Ti sekunder. Fire-fem bilder. Så ferdig. Det var sjansen min til å ta noen kule bilder av en mann jeg så vidt har hørt om, men som jeg hadde forstått har gjort litt suksess rundt omkring i verden allikevel. Selv om jeg ikke ante hva han hadde gjort. Med ett Flo Rida og gjengen hans var ute av døra, pustet Dan rimelig letta ut, og sa: “Herregud, så nervøs jeg ble når du begynte å si hva han skulle gjøre!” Hahaha. “Sånn er jeg”, svarer jeg. “Klarer aldri å holde kjeft.”

I ettertid måtte jeg jo søke opp fyren på Spotify, og… Eh. Er det han, ja. Vel. Now I know!

Random.

Drea — Thu, 12 Jan 2012 00:08:52 +0000

Bare for at jeg savner tøysko og tørre gater.

Kjærleik er å vilja vel.

Drea — Wed, 04 Jan 2012 15:34:37 +0000

Jula 2011.

Vilja og William. Søskenbarn og kjempevenner. Å se de to sammen kan få enhver til å smile. Seriøst. Godunger!

Vilja, 7-8 måneder gammel.

Drea — Thu, 29 Dec 2011 23:46:15 +0000

Hun har visst vokst litt siden disse ble tatt. Snart fyller hun tre år. Gulljenta.

Piano.

Drea — Thu, 22 Dec 2011 14:44:37 +0000

Beklager ekstremt dårlig blogging for tiden. Ikkeeksisterende nærmest. I går fikk jeg plutselig en ekstrem hodepine, og i dag kom kaldsvetten og feberen også. Julegaveshoppinga (jeg begynte med i går) har dermed blitt utsatt til i morgen, for i dag makter jeg faktisk ikke å gå ut mer enn nødvendig. Skal på jobb på Familien i natt, så det er greit å spare litt krefter til det. Ellers er det julestress og reising hit og dit da vet du – som vanlig. I morgen tar jeg juleferie på ordentlig, og da blir det rolige dager frem til nyttårsaften. Det skal bli godt! Og ja, i dag fikk jeg piano i posten! Haha. Nå skal jeg og Vilja bli flinke altså! Jeg mener det. Just you wait.

To konserter pluss ny tatovering!

Drea — Sun, 18 Dec 2011 11:15:58 +0000

Motorpsycho

Cadillac

Kaizerstatovering

Tjohei! Lite blogging fra denne kanten for tiden. Er jo travelt opptatt med det samme gamle. Du vet – konserter og greier. På fredag var det Motorpsycho på Byscenen, og i går var det Cadillac på Blæst. Og julebord i studio. Ikveld er det Bigbang på Byscenen og Raindogs på Familien. Og ja, på fredag tok flinke Linn Theres en Kaizerstatovering på skuldra mi! Jeg er superfornøyd! Gleder meg til den har grodd ordentlig og de blekkflekkene rundt den forsvinner. Fiiiin! Jeg har fått litt dilla. Tatoveringsdilla. Snart ser jeg vel ut som Kat von D. Haha, neeeeidaaaa. Skal ikke ta helt av. Hugs!

Praha, del 2.

Drea — Mon, 12 Dec 2011 19:44:47 +0000

Reise…alene? Si meg, har dere blitt helt tullete!? Jeg reiser da ikke alene til Praha! SÅ tøff er jeg nok ikke. Ovenfor kan dere se Martin. En fyr som ikke er så veldig glad i å bli tatt bilder av, og som i alle fall ikke er glad i å få trynet sitt klint uttover en blogg. Men det stopper selvfølgelig ikke meg. Since when har jeg hørt på andre enn meg selv…? Neida. Joda. Neida. (Joda.) Men anyways. Si hei til Martin, så blir han sikkert kjempeglad! Muhahaha.

Dagen i dag har mildt sagt vært lang. Skøytebane på rullebanen i Oslo ble skyld i at vi måtte sitte på flyplassen i Frankfurt i 7-8 timer mer enn planlagt. Heldigvis er flyet mitt fra Oslo til Trondheim også rimelig forsinka, så nå sitter jeg på gaten og venter på at klokka skal bli 21.30. For da skal flyet mitt forhåpentligvis gå. (Avgang var eeeegentlig 17.40.) Jeg er drittlei av å rei… nei, jeg er drittlei av å ikke reise (men bare sitte på en flyplass og vente), og når jeg kommer hjem skal jeg lage meg en svær kopp te med mange suketter i, uansett hva klokka er. Jeg kødda ikke når jeg sa at jeg hadde teabstinenser. Det har jeg faktisk. And guess what…? Jeg fant bankkortet mitt. Det lå… eh… i lommeboka. Et sted jeg leita minst tjue ganger, men jeg har på mirakuløst vis klart å overse visakortet mitt allikevel. Fantastisk jobba. Jeg. Er. Fantastisk.

Praha, del 1.

Drea — Sun, 11 Dec 2011 11:28:14 +0000

Praha er ikke lenger like skummelt og ukjent, og jeg har faktisk til og med blitt litt kjent med undergrunnsystemet. Så nå kan jeg fyke frem og tilbkae, hit og dit, bytte baner og fargekoder uten å rote meg bort. Det er ikke verst – til meg å være. Den store bygningen på blant annet det første bildet er foresten hotellet. Fler bilder kommer etterhvert! Hugs.

Grand Series of Poker.

Drea — Sat, 10 Dec 2011 08:49:07 +0000

Hei! På onsdag spilte jeg poker live i Praha, og nå kan jeg jo fortelle litt om hvordan det gikk. Jeg har aldri spilt liveturnering før, så jeg var jo litt nervøs. (Litt = kjempeunderdrivelse.) Å være nervøs er ikke akkurat et tipptopp utgangspunkt for å spille bra poker, og jeg kan vel ikke akkurat skryte på meg å spille så veldig bra heller. Chipsstacken min var litt som en jojo; opp og ned rimelig ofte. Jeg hadde endel uflaks på endel all in-satsinger, og river var ikke helt på min side heller. Og jeg klarte ikke å spille som jeg egentlig ville spille. Du vet, du sitter der og egentlig tror du at han som sitter over deg med både caps, headset og solbriller på bløffer så det holder, men allikevel klarer du ikke å bløffe en re-raise – noe du ellers hadde gjort på flekken. Hadde det vært på nett. Eller med vennegjengen. Men her… nei, her turte jeg rett og slett ikke, og det irriterte meg ekstremt i ettertid. Anyways, jeg røk ut ganske fort, dessverre. Men gøy var det allikevel! Jeg har absolutt lyst til å bli god i poker, og har absolutt lyst til å prøve igjen senere. Når jeg har øvd litt mer. Jeg skal lese, se, lære og øve – og om du ikke har skjønt så mye av det jeg har prata om i dette innlegget så kan du jo sjekke ut litt regler og lære å spille Texas Hold em du også. Det er utrolig gøy, og utrolig mye mer å tenke på enn man kanskje tror. Check it out!