Her er noen bilder av Eline, ei kjempesøt jente som var i studio på søndag. Hun hadde med seg Biler som hun spanderte på meg, hun blåste såpebobler og hun spiste eple, og det ble det mange søte bilder av! Hun hadde dessuten med seg en kjempefin kosekanin som også fikk være med på en god del bilder. Kjempemorsomt! Vi skal ikke se bort i fra at det kommer fler bilder av Eline litt senere, men nå er det på tide med litt kveldsmat. Og snart er det jo Frustrerte Fruer også. Ciao!
Sånn kan det ofte se ut når jeg tar bilder av Vilja. Hun kryper ut av kamerasynet raskere enn jeg rekker å trykke. Fnis. Jeg tenkte kanskje det var på tide å ha en liten oppdatering på hva Vilja kan nå, hva hun gjør og hvor flink hun har blitt. Et skikkelig skryteinnlegg med andre ord. Hun har jo lært seg så mye i det siste! Flinke jenta. Her er det jeg kommer på i farten:
♥ Vilja går! Helt alene, langt og mye. Hun er skikkelig stødig nå!
♥ Hun sier mamma og ´ønsj! (Som da er lunsj…)
♥ Hun geiper.
♥ Hun gir kyss når vi sier “kyss”.
♥ Hun koser med alt og alle.
♥ Hun danser. (Det har dere sett.)
♥ Hun viser hvor stor hun er, klapper, leker borte-bø, vinker hadet og lager samme lyd som Rufus gjør.
♥ Hun kaster ting, gjerne til Rufus så han kan leke.
♥ Hun snakker i telefonen og skifter kanal på tv-en.
Her kommer noen få bilder fra fotograferinga i går som jeg på mirakuløst vis klarte å redigere på båten i går, på tross av enorme bølger som slengte både meg og macen opp i lufta gjentatte ganger. Det var lettere å redigere disse bildene enn studiobilder (mindre detaljredigering som f.eks. flekker på plexiglasset eller lignende), så nå har jeg masse gøy redigering fra mange kjempemorsomme studiofotograferinger å gjøre. Blant annet hadde jeg ei kjempepen konfirmantjente på besøk i forrige uke, i forriggårs hadde jeg en aktiv og herlig gutt på ni måneder og i går knipset jeg bilder av ei jente på snart to år som hadde med seg såpebobler og yndlingskanin. Herlig! Nå skal jeg starte. Ciao!
Det nederste bildet er tatt av June.
Hei! Her er noen bilder fra ikveld. Etter jeg hadde tatt bilder av den nydelige, lille jenta som ikke var gamlere enn fem dager, møtte jeg Andrea og June på Choco Bocco på Solsiden for å ta en kopp kakao og for å catche up. Det er jo, som jeg sikker har nevnt hundre ganger før, ikke så veldig ofte vi møtes nå som de bor i byen og jeg bor på Frøya, så det var selvfølgelig superkoselig denne gangen også! Nå sitter jeg på båten på vei hjem, og kanskje ikke så overraskende bruker jeg tiden på å jobbe. (Herregud, for noen ekstremt dårlige setninger…) Smart! Da er det faktisk veldig gøy å sitte på båt, og det er jo helt greit. Men nå må jeg vel poste innlegget før nettet forsvinner. Ciao!
Dette er bilder av Sophie, ei jente jeg tok bilder av på den andre hjemmefotograferingen jeg hadde i Bodø. Jeg må si at hun hadde et så fantastisk fint uttrykk! Alvorlig og tankefull – og sjekk de øynene. Det ble selvfølgelig noen smilebilder også, men jeg bare ville få frem det alvorlige ansiktet hennes på bloggen i dag. Fine jenta. Det øverste bildet er forresten superfint i sorthvitt også.
I dag har jeg vært lettere forvirret. Først trodde jeg det var fredag (siden jeg på mange måter hoppet over fredagen i går), deretter lo jeg av meg selv og konkluderte med at det var søndag. Så gikk det til slutt opp for meg at det er lørdag, og derfor lo jeg igjen. Selv om jeg ikke lo fysisk, for det gjør faktisk vondt i hodet. Det gjør vondt når jeg nyser også. Men i kveld skal vi kose oss med enorme cookies og se film. Det er på tide å se siste film i trilogien (er det bare jeg som alltid får lyst til å si triologi?) om Lisbeth Salander. Det blir nok superspennende! Bajbaj.
Monzano – Poster boy. (Hør So også. Herlig, herlig!)
Er det ikke typisk? Jeg hadde jo sett frem til Norske Talenter og cookie, god mat og Kajkos, men så ble hele kvelden ødelagt klokken syv. Rett etter treninga. Migrene. Igjen. Men nå vet jeg heldigvis hva det kommer av, så nå kan jeg forhåpentligvis slippe det fremover. Det var Jillian Michaels sin feil. Hun og det teite treningsprogrammet sitt. Hard trening utløser tydeligvis migrene hos meg (og mange andre), så nå har jeg lagt både Jillian og 30 days på hylla. Fra nå av blir det rolige spaserturer i skog og mark. Kjedelig, I know. Anyways. Jeg er ikke helt på topp enda heller, men jeg bør jammen komme meg litt kjapt, for i dag har jeg to fotograferinger. Mulig tre. Og en i morgen. Og masse redigering. Men nå: sofaen. Later.
Sånn ser jeg ut når jeg redigerer bilder – i dag i alle fall. Det er absolutt ikke ille å kalle rosa scullcandy, musikk og photoshop for jobb, så jeg er heldig. Selv om kameraet på macen suger. Anyways. Nå har jeg sendt Kaj til butikken for å kjøpe cookies. Jeg hadde jo tenkt å klare meg med druer og kakao, men… Hva kan jeg si? Cookies er himla godt, og jeg har ikke smakt det på evigheter. Dessuten skal jeg jo begynne med trening igjen i dag. Etter en lang pause. Det var dette med å orke å trene hver dag altså. Det gjør jo vondt. Men nå skal Vilja få litt velfortjent oppmerksomhet. Later!
Fire bilder av søte Ida Marie, jenta til Maylen som gikk i samme klasse som meg på barne- og ungdomsskolen. Kvadratiske bilder blir jo enorme her på bloggen, men jeg likte det søte uttrykket så godt at jeg bare måtte ha det med. Kjempesøt jente altså, og veldig blid hele tiden.
Forresten. Bloggen min har jo blitt en ren fotoblogg i det siste, men jeg håper det skal forandre seg litt når våren kommer. Det er jo ikke meningen å bare blogge jobbting, men i blant er det ikke så mye tid til annet. Jeg er dessuten pisslei av vinter, og det er ikke akkurat motiverende for noe som helst. Jeg håper våren (som forhåpentligvis kommer snaaart) kan gi meg ny iver og energi til å blogge outfits, gøyale tekster om rare mennesker på bussen (som jeg aldri tar) eller annet dilldall som kan være litt smågøy. Jeg krysser fingrene! I mens poster jeg bilder fra fotograferinger. Jeei! Ciao.
En liten filmsnutt av Mathias og Vilja som danser. Jeg la til musikken etterpå, men det var akkurat denne sangen de danset til da jeg filmet også. Det er jo yndlingsdansesangen! Og vær så snill, ikke påpek at strømpebuksa til Vilja er skitten, for det vet jeg. Middagsrester, fnis. Sånn går det! Enjoy.
Da har jeg begynt jobbinga igjen, etter ganske så mange dager med nesten helt fri. Ikke heeeelt fri, for da jeg var i Bodø hadde jeg to hjemmefotograferinger og jeg fikk dessuten redigert litt bilder mens jeg reiste også. Ovenfor kan du se Elise, ei utrolig nydelig jente jeg besøkte for å fotografere i Bodø. Det er utrolig gøy å ta bilder hjemme hos folk altså, og jeg syns det kan bli mer personlig og spennende enn vanlig studiobilder. Eller hva mener du?
Stine, Elises mamma, og jeg ble forresten litt kjent gjennom samme babyforum, så det vil si at Elise er født rundt samme tid som Viljaklumpen min. Morsomt! Men nå er det vel på tide å legge vekk arbeidet og heller finne senga, don’t you think? Jeg tror det. Jeg har sett meg blind på bilder nå. Fargene stemmer ikke lenger, uansett hva jeg prøver på. Natta!
Hei! Her er litt bilder fra de siste dagene, for vi har jo hatt besøk av Hanne, Mathias og Brynjolf. Vilja og Mathias ble bestevenner og holdt hender omtrent hele tiden, klarte ikke å løsrive seg fra hverandres selskap og… okei. Akkurat sånn var det kanskje ikke. De la ikke så veldig mye merke til hverandre, og når de faktisk gjorde det så var det for å enten stjæle tilbake en leke eller for å dytte litt på den andre for å komme seg frem selv. Fnis. Men Vilja ville jo spandere en kos i ny og ne allikevel, og den ble selvfølgelig tatt godt i mot av sjarmisen Mathias. Kjempesøtt!
På kvelden var det voksenkos (oj, det hørtes helt feil ut!) med god mat, vin (jeg har blitt voksen og liker rødvin nå!) og prat, og jeg har rett og slett hatt det kjempefint. Det er utrolig gøy å ha besøk av herlige mennesker altså. Det må ikke bli lenge til neste gang vi treffes, sådetså. Ciao!
Måneden februar begynte med Viljabursdag, og derfor måtte vi ta ettårsbilder!
Deretter dro vi til Trondheim, og jeg fikk ta bilder av lille Sander. Gøy!
Vi kom hjem igjen, og Vilja og jeg lekte gjemsel…
… og jeg tok bilder av meg selv på kjøkkenet.
Så kom onkel Jørgen på besøk, hurra!
… og jeg ordnet meg ny header.
Jeg redigerte bilder av Angelica og Lucas, og ble veldig fornøyd med dette ballettbildet av fine Angelica.
Så ble det tid for ny nyfødtfotografering, og Sebastian sov så godt under hele fotograferinga. Søting!
…
Måneden endte med ei helg i Bodø, og mars begynte bra med besøk fra Bergen. Får håpe resten av mars blir like bra!
Da var man hjemme igjen, og da har jeg plutselig bittelitt tid til å blogge igjen også. Men ikke så mye, for om cirka tre timer kommer det besøk fra Bergen (hurra, det blir så gøy!), så jeg føler vi bør fortelle alle hybelkaninene at det ikke er plass til dem lenger. Og dessuten må vi på butikken. Og jeg må dusje. Men uansett, tilbake til helgen. Jeg hadde det kjempefint i Bodø, og det var ikke vanskelig å se at Tina liker seg utrolig godt der. Godt å se! Jeg skjønner jo hvorfor også – nå vet jeg litt hvordan det er å være student jeg også. Herlig gjeng med godt humør. Jeg tror jeg må ta meg en Bodøtur litt senere også, bare for å få utløp for jeg-vil-være-student-følelsene mine som dukker opp i blant. For jeg skal jo ikke nekte for at det er en noe jeg går glipp av, selv om jeg selvfølgelig ikke ville ha byttet plass med noen. Om dere skjønner hva jeg mener. Anywaaays. Nå er det på tide med en dusj og en tur på butikken. Ciao!
Hei! Wow, her har ting gått i ett siden jeg kom hit. Tina dro meg med ut i gårkveld, og noe som skulle bli “en liten tur ut” ble til en skikkelig fyllefest. Jeg ble full, Tina ble full, alle ble fulle. Anyways, vi skulle ut ikveld også, men jeg gikk hjem etter cirka ti minutter og en slurk øl. Jeg klarte rett og slett ikke en todagers, og det er helt greit, for nå sitter jeg i sofaen og prater med Kaj på msn. Jeg savner de hjemme utrolig mye, så det blir jammen godt å komme hjem igjen også.
Jeg skulle forresten gjerne lagt inn et par bilder, men siden jeg har glemt USB-kabel og ikke finner en her, så får det bli når jeg har kommet hjem igjen. Nå skal jeg se litt tv, prate med Kaj, sove. Snork. Søvn er ikke overvurdert. Ciao!
Fotograf, 20 år, Frøya.
Et merksnodig savn.
Åååå, kan ikke sesong seks av Grey’s Anatomy komme på norsk tv snart? Jeg savner dem, jo! Det er litt rart at det er mulig å savne mennesker som ikke er ekte, som ikke eksisterer og som aldri har gjort det, men jeg tilbrakte strengt tatt ganske mange timer med denne gjengen i jula. Grey’s på macen og pepperkakeboksen i armkroken. Det var saker, det! Jeg savner det genuint. Er jeg rar…? Når sesong seks kommer er jeg nesten nødt til å få tak i pepperkaker også, for det er jo sånn det fungerer. Spiser man noe mens man ser tv så får man lyst på det når man ser det samme programmet senere. Det, mine venner, er grunnen til at amerikanere er så feite. Mark my words!
Hm. Har jeg noe mer interessant å komme med i dag? Småfakta som kanskje kan være interessant for en eller annen? Hvooooorfor er det slik at jeg alltid er mye smartere når jeg er alene og når jeg ikke har mulighet til å skrive ned alt det smarte jeg tenker? Som for eksempel når jeg skal sove. Ingen i verden er smartere enn meg når jeg ligger i senga og prøver å sove. Da kan jeg svare på alle slags store spørsmål og alle store mysterium. Jeg blir selveste Sokrates der jeg ligger. Så tenker jeg den smarte tanken så hardt og så lenge at den sitter fast så jeg ikke glemmer den til i morgen, og det fungerer jo greit. Jeg husker det i morgen. Det er bare ett lite problem. Med en gang jeg åpner kjeften og entusiastisk forteller om mine revolusjonerende oppdagelser, så oppdager både jeg og mine lyttere at dette verken var smart, revolusjonerende eller interessant. Det var… ingenting. Absolutt ingenting. Hvorfor er det sånn, mon tro?