Monthly Archives: December 2009

To bilder fra da vi var i Stavanger i sommer. Jeg er nemlig litt veldig forbanna på kameraet mitt i dag, og har boikottet det. Men bare for i dag. I morgen skal jeg ta bilder av Vilja med naturlig lys, for problemet med kameraet (som gjør meg så sint, så sint!) er at blitzene ikke utløses. Og det er helt klart kameraet, og ikke blitzene eller kablene eller noe annet. Jeg forstår nå at jeg bør ha et kamera i back-up så raskt som mulig, så jeg tror jammen jeg skal bestille meg et nytt kamera også. Jaja, nå skal Vilja legges! Hun sitter vedsiden av meg og fniser nå, men jeg ser at hun er trøtt. Hun lurer ikke meg, den rampen. Apropos ramp. Vilja har blitt en skikkelig bølle, men jeg kan ikke gjøre annet enn å le i smug. Hun er supersøt når hun er bøllete fortenk. Bøllefrø. Fnis. Ciao! (Tre ord jeg forresten aldri trodde jeg skulle skrive etterhverandre.)

Tjuhei! Jeg dro på fest i går og er dermed litt slappings i dag. Jeg gjesper, sier rare ting og gjesper litt mer. Jaja. Klokken to skal vi til mamma for å bake litt kokosmakroner, litt boller og litt kanelsnurrer, og jeg skal spise deig som om det var… et eller annet man vanligvis spiser mye av. Deig er så godt, og at man får vondt i magen av det er bare noe foreldre skremmer barna sine med for at de ikke skal spise opp hele deigen. Når pappa baket og jeg spurte om å få smake litt deig, så fikk jeg bare litt deig. En liten klump liksom. Om jeg spurte bestemor om det samme fikk jeg en hel neve med deig. En hel neve, dere! Nam! Nå skal jeg slenge meg ned i kosestilling i sofaen, se ferdig håndballkampen og gjespe enda mer.

Ingen vinter uten lua mi. (At jeg stod i t-skjorte da vi tok bildene trenger jeg kanskje ikke å nevne.) Jeg fikk så lyst til å ta litt bilder ute i det fine lyset i dag, og med reflektor. Reflektor gir så fint lys i ansiktet! Anyways. Det var kaldt ute, jeg fikk istappefingrer etter et par minutter og ikke lenge etter at jeg kom inn så begynte det å regne som f… (som kjære Kaj ville ha sagt, hihi. Intern mobbing pågår.) Nå er det tid for litt sen lunsj, og ikveld skal jeg kanskje bli med June på fest. Ei stund siden sist, så. Vel, hadetbra!

Man skulle nesten ikke tro at det gikk an å ha to skikkelig dårlige dager på rad, men det går visst an allikevel. Jeg har hatt den ene krisen etter den andre, og nå får det meg til å høres ut som en skikkelig dramaqueen. Men det er sant. Studiobakgrunnen har blitt ødelagt på grunn av smeltet snø som kom rennende inn gjennom taket i studioet, badegulvet ble oversvømt etter at jeg tok et avslappende bad og i dag fungerte ikke blitzene overhodet når jeg skulle ta bilder av en familie. For å toppe det hele gikk sikringa, så alt i studioet ble mørkt, og vi fikk ikke fiksa det med det første heller. Så der satt familien – i mørket. Koselig. Jeg sleit. Jeg sleit ordentlig, og det har ødelagt humøret mitt litt for en liten stund. Jeg hater at ting ikke går på skinner, selv om at jeg vet at man ikke kan forvente det til enhver tid. Ting går galt i blant, sånn er det bare. Det er bare så innmari, innmari flaut når det går galt foran en familie som vil bli fotografert. Jaja, nå har jeg fått det ut, så nå skal jeg legge det hele bak meg. Det hjelper tross alt ikke å syte om det i lang tid fremover. Sånn. Nå er det gode humøret tilbake igjen. Hejdå!