Haha, jeg må bare le. Av meg selv. Jeg trodde ikke jeg var en av de som var litt bitter for at jeg bare har falt lenger og lenger ned på alle blogglister man kan finne, men det har jeg altså vært. Helt til nå. (Tror jeg, man kan jo aldri vite helt sikkert. Jeg trodde jo ikke jeg var bitter og sjalu i utgangspunktet heller, så… ja, du skjønner tegninga.) Jeg bestemte meg plutselig for å ta en titt innom bloggene på topplista, og førstemann (kvinne) ut ble Voe, ei jente jeg ikke ante hvordan jeg skulle uttale navnet på. Jeg visste forøvrig ikke at det var ei jente engang.
Anyways, back to the case.
Jenta viste seg å være en ekstremt søt trettenåring med humor, fine klær og gode videoblogger. Jeg ble med andre ord svært positivt overrasket. Jeg kan forstå at denne jenta ligger på topplisten. Hadde jeg vært tretten-fjorten år hadde jeg nok kunne drept (en flue, frosk eller gris) for å se slik ut. Jeg var jo ei fotballspillende guttejente som så godt som bodde i treningsdressen da jeg var tretten, og som trodde ord som “tuppere” og “foundation” var noe man brukte når man skulle bygge hus. For å oppsummere litt: Voe overrasket meg positivt, og jeg skjønner hvorfor hun er på topplisten. Jeg syns til og med hun fortjener det, og for å ikke skape misforståelser; det er ikke basert på det gode utseendet hennes.
Så tok jeg turen innom Ulrikke Lund, og lærte noe nytt om meg selv der også. Jeg var/er (jeg vet ikke helt hva jeg skal si lenger) ikke så fordomsfri som jeg trodde jeg var. Ulrikke har farget håret mørkere, og fremtrer nå som en mye mer voksen og ekte jente enn tidligere. Hun ser mer naturlig ut, og virker dermed mer sympatisk. Og jeg som trodde jeg var nesten fordomsfri… Jeg oppdaget nå at jeg tidligere har dømt Ulrikke som litt overfladisk og dum på grunn av hårfargen hennes. Jeg burde jo visst bedre, jeg som selv var platinablond i flere år, og som ble rasende hver gang noen automatisk antok at jeg var stokkdum uten å gi meg en sjanse til å motbevise det. For fakta kan man ikke motbevise, fikk jeg høre.
Nå må jeg oppsummere litt her, både for min egen og deres del. Jeg har i løpet av kvelden blitt imponert over mennesker jeg aldri trodde kunne imponere meg (på grunn av idiotiske fordommer, sjalusi og bitterhet. I admit it!), og jeg har forstått at jeg ikke er så snill og god som jeg selv skal ha det til. Dermed har jeg nå gitt meg selv et kraftig spark bak for å bli et bedre menneske, og jeg begynner med å utvide trangsyntheten jeg ikke la merke til at jeg hadde. (Dette innlegget må vel sies å være en god start?) Ikke verst på en søndagskveld, vel? Takk, toppbloggere! Takk, takk, takk. A much needed wake-up call.
