God kveld! Nå skal vi snart (om ca. en time) spise is og se Harper’s Island. Apropos isen. Dette er et slikt innlegg som jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg skal poste eller ikke, og denne gangen er det bildet sin feil. Ikke at det er noe galt i bildet (rettelse: det er mye galt i bildet, men så er det jo ikke meningen at dette skal være et bilde i den forstand heller), men det er en tid for alt. Hæ, tenker du kanskje nå. Jeg skjønner deg godt.
La meg forklare. Jeg blar ofte nedover bloggen min for å se på den, om den ser bra ut. Om innleggene kommer i rett rekkefølge, om bildene jeg har postet er gode nok og om bloggen min er en blogg jeg ville ha besøkt igjen (daglig) om jeg ikke var meg. Om det ikke var jeg som skrev den. Jeg blar nedover i bloggen, og lurer på om jeg, med hånda på hjertet, kan si at jeg ville ha lest den om jeg for eksempel var deg. Jeg blar nedover i bloggen, og tenker på om det er for mye av noe, for lite av noe eller helt passe av alt. Jeg blar nedover i bloggen for å bestemme meg hva neste innlegg skal inneholde. Om det ikke har vært bilde av Vilja på en stund kan jeg jo endelig hive inn et nytt bilde av henne. Er det en stund siden jeg postet egobilder, ja, da hiver jeg inn litt nye egobilder også. Eller antrekk. Eller… Ja, du skjønner tegninga. Det er en tid for alt, og det har sikkert mange vise mennesker sagt før meg.
Som jeg tidligere har nevnt har det vært mye meg og mye Vilja den siste tiden. Jeg har også vært litt for glad i photoshopfunksjonene, så det var altså det som var grunnen til at jeg tvilte på om jeg skulle poste dette bildet (og innlegget, som forøvrig ikke skulle handle om dette) eller ikke. Enda et redigert bilde, med den samme type redigering som jeg har blitt så (altfor) glad i å bruke. Jeg savner noe i bloggen min, men jeg klarer ikke finne ut hva. Noe mangler, noe jeg hadde mye av før. Ubetydelig dilldall? Nei, check, det har jeg nå også. Bilder av meg selv? Check. Bloggeglede? Check. Shopping, antrekk, bilder? Check, check, check. Hva mangler?
Kan det kanskje… er det mulig at det er… kan det være at jeg mangler ukritisk blogging? Nå har jeg skrevet et helt innlegg (et langt sådan) om hvor vanskelig det er å bestemme seg for om jeg skal poste eller kaste innlegg jeg skriver, og ironisk nok sitter jeg nå og overveier om jeg skal poste dette innlegget eller ikke. Kanskje “problemet” ligger der? (Det går jo ikke an å kalle noe så simpelt for et problem.) Kanskje jeg kaster for mange teite innlegg i søppelkassa? Kanskje trenger bloggen et idiotisk, ukritisk innlegg i blant? Vet du hva, jeg poster denne dritten av et innlegg, jeg. Hurra for ukritisk blogging i ny og ne! (?) Eller kanskje ikke…? Nå skal jeg ta meg litt mer is, og puste ut litt. Man blir andpusten av å skrive så langt uten stopp. Ciao.
