Jeg har blitt tegnet igjen, og denne gangen er det venninna mi Tina som har vært utrolig flink. Utrolig stilig! Takk, Tina!
Nå har jeg dårlig tid. Snart drar jeg og Kaj til Trondheim for å ta fly videre til Oslo. Skal bare bli i Oslo til søndag, så jeg studerer altså ikke i Oslo. Jeg studerer gjennom NKS Nettstudier, og da gjennom Høgskolen i Oslo. Derfor må jeg dra dit i helgen. En oppstartssamling for studiet kan man vel kalle det. Sånn, da har vi fått oppklart den biten. Resten av spørsmålene rekker jeg nok ikke svare på nå, men jeg skal få se om jeg finner nett i løpet av kvelden/morgendagen. Hvis ikke; ja, da må dere dessverre vente helt til søndag. (Se hvor flink jeg har blitt til å skrive “dessverre”!) Litt dumt, men jeg kan bare ikke noe for det. Nå er jeg stressa til tusen. Jeg er nemlig utrolig dårlig på å pakke. Jeg glemmer alltid noe vesentlig. Tannbørste, sminke, penger. You name it. Jeg glemmer alltid noe. Dessuten må jeg dusje og sminke meg selv, og…og…og. Jeg husker ikke alt jeg må gjøre nå en gang. Later!
>
Girl in Oslo.>
Nå sitter jeg i senga i tjueførste etasje på hotellet. Tjueførste etasje, dere! For meg er det stort. Eller skal jeg kanskje si høyt? Der hvor jeg bor finns det vel knapt bygninger med to etasjer (okei, jeg overdriver), så å plutselig ta heisen i en utrolig fart til tjueførste etasje er litt gøy. Jeg tror jeg skal ta hele turen opp til trettifemte etasje senere i dag, bare for å ha gjort det. Bare for å se hvor høyt det er ned. Ah, jeg elsker høye bygninger og gøyale heiser!
Nå begynner jeg vel straks å bite negler. Det er bare en liten halvtime til jeg skal møte opp på NKS for å møte en hel gjeng med mennesker som skal gjøre akkurat det samme som meg; studere årsstudium journalistikk. Jeg er dritredd, og jeg aner egentlig ikke hvorfor. De er bare mennesker, akkurat som meg, og jeg har sett mange mennesker før også. Allerede nå begynner pulsen å stige, og jeg er bare superglad for at Kaj er med. Uten han hadde dette vært så mye verre. Da hadde jeg vel så vidt klart meg, sånn helt egentlig. Da hadde jeg virkelig vært lost in the big city, alene og forlatt. Høres ut som tittelen på en dårlig amerikansk dramakomedie, og det er vel omtrent akkurat sånn det hadde blitt også. Det hadde antagelig blitt mange tårer og forskremte hulk.
Vel, nå må jeg vel kanskje begynne å forberede meg (både fysisk og mentalt) til å dra bortover. Nei, forresten. Jeg rekker aldeles ikke forberede meg – ikke nok i hvertfall. Nå stikker jeg. Ønsk meg lykke til, og ha en fin dag selv! (Hjeeelp!)
>