Bestemte meg for å fortsette med gult i dag, og derfor ble det altså en gul veske. Brukte ikke de rosa solbrillene, men føler for å vise dem frem.

Nå skal jeg lage meg Smoothie. (Jeg har blitt hekta.)
>

>
Jeg og Sala har nettopp gått på rollerblades og tatt sol. Sala er hunden min, så det blir kanskje litt feil å si at Sala har gått på rollerblades og tatt sol. Det har hun aldeles ikke. Slik dyreplaging driver jeg heldigvis ikke med, selv om synet av Sala på rollerblades eller liggende i ei solariumsseng hadde vært hysterisk morsomt. Neida, det er nok bare jeg som har gått på rollerblades og tatt sol. Sala var bare med, hun, lystig og dumsnill som hun er. Tror ikke det var så veldig morsomt for henne å ligge tjue minutter utenfor.
Jeg får alltid absurde tanker når jeg ligger i solarium. Virkelig absurde tanker. I dag bekymra jeg meg blant annet for at Sala skulle bli tatt og bortført mens jeg lå og kosa meg der inne. Det er kanskje ikke så veldig absurd i seg selv, i hvertfall ikke om jeg hadde bodd i en storby. Da hadde jeg nok ikke turt å latt Sala stå alene utenfor. Jeg bor ikke i en storby. Det har seg slik at jeg bor på ei øy med fire tusen mennesker. Om noen hadde stjælt hunden min her hvor jeg bor mens jeg lå tjue minutter i sol… Ja, det hadde vært absurd. Tanken i seg selv er vel også ganske absurd. Og jeg er vel forhåpentligvis ikke den eneste som har hørt glasset i solariumet knirke, og tenkt tanken på at det skal briste og sprekke mens jeg ligger der nesten helt naken. (?) Tanken på at jeg faller ned i et hav av glassbråt og rør så varme at de etser seg inn i ryggtavla mi gjør meg litt redd der jeg ligger.
Som sagt; jeg får lettere absurde tanker i solarium. Trodde egentlig det var meningen å slappe av i solarium, jeg. Vel, det er tydeligvis ikke noe for meg.
Forresten; jeg fikk masse fregner. Jeg liker fregner. Synd de er borte i morgen.>
I dag har jeg på den nye gule jakken min, kjøpt på HM. Jeg elsker den. Hadde planer om å bestille den på webshopen, men de var utsolgt for min størrelse. Fant den heldigvis i byen i helga!
Forresten; jeg har bleika håret mer. Det er ganske blondt nå. Det er mer blondt og mindre gult enn det ser ut på bildet. Jeg er glad!
I går ordna jeg russebuksa mi. Den ble ganske kul. Nå venter jeg bare på bokstavene mine som skal strykes på det venstre låret. Drea. Håper de kommer før onsdag, for på onsdag er den første dagen med russeklær! Jeg gleder meg overraskende mye.
I dag har jeg begynt å tegne på frakken. (Har forstått det slik at frakk er et trønderfenomen? Rart. Jeg trodde alle hadde frakk, jeg.) På frakken har jeg selvfølgelig Kaizerslogoen. Selvfølgelig. Det er antakelig ganske forutsigbart, men det får bare være. Jeg elsker Kaizers.
Jeg har på:
Jakke fra HM.
Genser fra Cubus.
Veske fra Wedins.
Sko fra Bianco.
Solbriller fra G-sport.
(Jeg har rød ørepynt også, men det vises ikke.)
>

Etter noen minutter med barbarisk bærpining bestemte jeg at smoothien var ferdig. Nå var det på tide å tømme over gusjet (jeg kaller alt som er av den konsistensen for “gusj”) i glass. Jeg løfta på den greia. Hva kaller man det? Mikseren? Jeg løfta i hvertfall det store begeret av mikseren, og rosa guffe (det er det andre ordet jeg bruker om slik konsistens) tøyt ut fra alle kanter. Jeg slengte meg bort til vasken og holdt det over. Jeg var lettere forskrekket. Hvorfor lak blenderen? Den var jo helt ny, eller rettere sagt; helt ubrukt! To glass med smoothie ble fyllt i en fart, og jeg bestemte meg for å reparere dingsen med det samme. Jeg skrudde og skrudde. Plutselig kunne jeg kjenne kald smoothie over hele handa. Jeg hadde skrudd feil vei. Nå lå hele min dyrebare jomfrusmoothie i vasken. (Nesten) alt gikk i vasken, bokstavlig talt. På benken stod to ensomme glass fylt med kald, rosa gugge. Kald, rosa og deilig gugge. Jeg ville ha mer. Jeg har nå funnet ut at jeg også elsker smoothie, og om du ikke blir fristet av dette glasset kan du bare komme til meg så skal du få slikke opp Smoothien fra vasken.
>
I dag sovna jeg av. Skulle på skolen til fem over åtte, men klokka ringte ikke. Det var vel kanskje ikke så rart, for jeg hadde ikke slått den på. Jeg våkna tidlig av måseskrik en eller annen gang i dag. Sola hadde sneket seg forbi gardinene og inn på soveromsveggen. Likevel lukka jeg øynene, snudde litt på meg og sovnet på nytt. Jeg burde vel forstå at klokka hadde passert tiden-jeg-skal-opp-på, men nei. Det gjorde jeg ikke. Kanskje forstod jeg det sånn helt egentlig, men lot være å våkne. Kanskje underbevisstheten min mente jeg fortjente å sove litt ekstra i dag. Kanskje var det underbevisstheten som i utganspunktet glemte å slå på alarmen.
Det er sol i dag også. Jeg tror nesten værguden har hørt bønnen min, og det er nesten for godt til å være sant. Sommeren gjør meg glad. Gladere enn vanlig. Jeg blir til og med mer forelska, selv om jeg er utrolig forelska fra før. Æsj, så… uorginalt av meg, men det er sant. Eller jeg kan skylde på solstikk. (?)
Jeg har tidligere skrevet om at ordet “hat” blir misbrukt, og det blir vel ordet “elske” også. Likevel kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker sommer. Jeg elsker sol. Jeg elsker Sala som er både utrolig tøff og søt med solbriller. Jeg elsker lyden av små fugler som kvitrer mens de lager reir inni hustaket mitt. Jeg elsker blomster som setter preg på våren. Jeg elsker ferie. Jeg elsker blå himmel. Jeg elsker å le. Jeg elsker vann. Jeg elsker syden. Jeg elsker is. Jeg elsker stranda. Jeg elsker å trene. Jeg elsker å elske. Jeg elsker Kaizers Orchestra, og sist, men absolutt ikke minst; Jeg elsker Kaj.
Hva elsker du? >

Jeg har på: kjole fra Vero Moda, genser fra B-young, veske fra Wedins.
>
Mine andre videoblogger kan du se her.
Siden jeg har lagt ut så mange bilder av meg selv i det siste skal dere få slippe akkurat det. Her er en video i stedet! Mye bedre.>
I dag går jeg glipp av Frustrerte Fruer, og ironisk nok så gjør det meg ganske frustrert. Spesielt på grunn av hvorfor jeg går glipp av det. Du skjønner, min kjære Kaj er fotballfrelst, og det er faktisk jeg også. Det er bare ett problem med det hele, og det er ganske enkelt: vi heier på to helt forskjellige lag. To rivaliserende lag, faktisk. I kveld spiller Liverpool, og som du sikkert har skjønt er Kaj Liverpoolfan. Liverpool er så og si religionen hans. Ja, han er faktisk så stor fan, og det er litt… hva skal man si? Ubeleilig. Jeg er nemlig Unitedfan. Jeg hadde mye heller ville sett Frustrerte Fruer enn Liverpool, men den saken er nok lagt død lenge før den var tatt opp. Jeg skal la Kaj få se tegneserielaget sitt ryke ut av Champions League om han så vil det. Akkurat det kan faktisk bli litt morsomt.
Liker du fotball? Hvorfor, hvorfor ikke? Om du gjør det; hvilket lag, og hvorfor?
>
Photoshoot er alltid gøy, selv om det bare er med meg. Selv om det er ganske så selvsentrert å poste alle disse bildene av meg selv, og kanskje har ingen av dere interesse av å se så mange bilder av meg heller. Likevel poster jeg dem, rett og slett for at jeg syns de ble ganske kule. (Det må vel være lov å si, uten å høre oppblåst ut?)
Utrolig morsomt å lage reklamer. I dag var det den nye parfymen min som fikk gjennomgå. Utrolig god parfyme, forresten, det må sies. Kjøpte den på taxfree, og ja; jeg vet at den er gammel. Jeg har hatt den flere ganger før, men jeg blir rett og slett ikke lei av den. Den lukter så…så meg.
Jeg må bare få klage litt på blogg.no også. Utrolig irriterende at det tok hele to timer før jeg kunne laste opp bildene. Vel, nå er de her, og nå skal jeg legge meg. Natta.





>
Her er noe av det jeg kjøpte i København. Kjøpte mer også, men det får dere se senere. Shopping i Køben var utrolig morsomt, men skulle ønske jeg hadde en dag til å shoppe på. En dag er for lite. Jeg fant ikke noe av det jeg hadde planlagt å kjøpe. Det vil si jakke og sko. Jeg fant ikke Topshop heller. Trist. Skal heldigvis inn til Trondheim på lørdag, så da kan jeg kjøpe sko og jakke. Jeg trenger det. Forresten, kanskje på tide å bleike håret igjen? Det begynner å bli litt..gult.
Må forresten bare nevne noe jeg glemte i forrige innlegg. Jeg elsker å se på mennesker på flyplasser. Har du lagt merke til at de fleste krummer ryggen når de går gjennom sikkerhetskontrollen? Akkurat som de er redde for å få noe i hodet. De går gjennom med bøyd rygg og senket hode i nervøsitet for at det skal pipe. Hvorfor gjør de det når de ikke har noe å frykte? Og om de har noe å frykte trenger de for all del ikke bøye ryggen og senke hodet. Det kommer ingenting fallende ned fra taket. Det piper. Rare mennesker.
>
Først må det sies at jeg har hatt min første vårdag. Været i Køben var fantastisk. Jeg gikk faktisk i t-skjorte hele dagen. Sol, varme og shopping er ikke akkurat så veldig ille, selv om føttene mine tidlig sa i fra om at de ikke ville være med på noen lang og hektisk dag. Føttene hadde selvsagt ikke noe de skulle ha sagt, og det ble en lang dag med mye gåing. Bilder av mine kjøp kommer i morgen.
På min første vårdag sier det seg (nesten) selv at soft-is er et must. Jeg og Kaj sto derfor i ei enormt lang kø for å få de etterlengta soft-isene våre. Vi var tydeligvis ikke de eneste som forbinder sol med soft-is. Legg spesielt merke til at jeg spiser soft-is med hele ansiktet. (Se nesen.)
>
Fant denne kjolen på hm.com, men desverre ikke i shoppen. Hvor kan jeg få tak i denne kjolen? Jeg har skikkelig, skikkelig lyst på den. Se for deg denne kjolen med en tights og noen fine sommersko. Ååå, jeg vil ha den. Jeg skal finne den, men om du finner den før meg; kjøp den og send den til meg. Jeg betaler selvfølgelig.
Snart drar jeg til København. Eller, altså. Jeg drar til Trondheim i dag, Køben i morgentidlig. Kaizerskonsert og shopping; here I come! Gleder meg så utrolig mye, både til shoppinga og konserten. Skal selvfølgelig ta masse bilder! Gleder meg til å få testa kameraet på konserten også, skal få til noen bra bilder. Blogger selvfølgelig i løpet av helga. Blir ikke borte så lenge, akkurat.
Ønsk meg god tur!
>
Først vil jeg bare innrømme at det ikke er internett som har ødelagt bildekvaliteten på dette bildet; det klarte jeg fint selv. Du skjønner, med nytt kamera og greier var jeg så oppspilt at jeg glemte å stille ned ISO-innstillinga før jeg tok bilder ute – og jeg oppdaga det selvfølgelig nå. Nå som jeg har lagt inn bildene og ligger henslengt på sofaen. Typisk. Vel, jeg gleder meg til det vokser mange fine, fargerike blomster ute. Da skal jeg ta nye bilder, og da skal jeg huske å stille inn kameraet helt rett. Det lover jeg meg selv.
Så, over til mottoet “Ut på tur, aldri sur”. Jeg og Kaj klarte den biten fint. Det var verre med Sala, som her på bildet sikler etter en katt. Jeg vet ikke helt om sur er det rette ordet akkurat, men hun var nok litt…ivrig? Litt…bøllete? Litt…irritert? Jeg vet ikke. Sala er en luring.
Apropos luring. Nå må jeg bare fortelle en liten hundehistorie, og jeg lover at det er det siste jeg skal skrive om dyr på lenge. Sala er litt typisk blond og dum, egentlig. Litt lik meg får jeg høre, men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Tilbake til historien: jeg og Sala var ute og jogget en dag for lenge siden, og vi jogget forbi bussplassen. Der sitter det et par mennesker og venter på bussen. Nysgjerrig som Sala er følger hun menneskene med blikket samtidig som hun løper videre. Det betyr at hun ikke ser helt hvor hun løper, så plutselig: PANG! Sala krasjet hodet inn i en stolpe. Hun satte seg på rompa og ristet forskrekket på hodet, før hun tok seg igjen og tasset videre. Jeg kunne ikke la være å legge merke til to fnisende tilskuere fra bussplassen.
Nok dyreprat. Forresten, når jeg tenker meg om; nok prat, rett og slett.
Skal bare (jeg heter Albert Åberg) fortelle litt om hvorfor jeg liker tentamener så godt som jeg faktisk gjør. Jeg liker tentamener på grunn av at tentamener = veldig korte dager. To-timersdager, for å være nøyaktig. Er det noe å ikke like? Hvilken levende, oppegående og smart person sier nei takk til en to-timersdag? Ikke jeg. Jeg sier hurra! Jeg sier jippi! (har tenkt mye over ordet “jippi” siden jeg skreiv det i forrige innlegg, og konklusjonen er at det er et utrolig rart ord. Jippi? Jeg syns det er litt rart.) Finnes det ingen politiker der ute som vil innføre tentamener hver dag? Om det gjør det så får du min stemme. Lett.>

I dag har jeg vært hos fysioterpapeuten (haha, tydeligvis ikke et lett ord det der. FYSIOTERAPEUTEN. Der. Nå ble det rett.). Det var jeg og en gjeng med gamle, glade og snakkesalige damer der. Damer som pjattet i vei om sola, våren, været generelt og smertene. Alle smertene. De gamle damene satt på benker rundt omkring og snakket med hverandre, og viste aldeles ingen tegn til å avbryte den særdeles viktige samtalen om værvarselet minst fem dager frem i tid, selv om fysioterapeuten stadig gjorde tegn på å få oppmerksomheten deres. De minnet meg om fjortiser som prøvde å snike seg unna leksene i mattetimen, bare at disse damene prøvde å snike seg unna treningen. De var litt søte, egentlig. Jeg derimot, jeg prøvde ikke å snike meg unna noe av treningen, noe som resulterte i en stykk sliten fot. Så nå sitter jeg altså her og ser på Waschera, verdens dårligste underholdningsprogram. Jeg slår av nå. Teitere humor har jeg nok aldri sett maken til. Nei, se der. Jeg slapp å slå av, det slutta av seg selv. Jippi! (Jippi? Er det noen som bruker det ordet lenger?)>
Eh…russekickoff?>
Vi hadde litt av ett russekickoff i dag. Tysktentamen. Den kjedeligste tentamen av dem alle, men på tross av det må jeg si at det var ganske underholdende å sitte i klasserommet likevel. Jeg ser meg rundt, og det første jeg ser er at en av gutta spiller fotballspill. Fornuftig. Det blir man flink i tysk av. Jeg forstår ham likevel. Fotball er mye morsommere enn tysk.
Ikke lenge etter jeg har sett rundt omkring og observert alle morsomme uvaner konsentrerte elever har, kan vi plutselig høre noen synge. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at vi kan høre det. Vi ser oss rundt. Der sitter min kjære tvillingbror og synger uten at han merker det. Jeg får med ett assosiasjoner til “Gutter er Gutter”, der hvor Markus synger høyt i klasserommet uten at han merker det. Markus synger (u)heldigvis betydelig høyere enn bror, og så vidt jeg husker hadde ikke Markus musikk i ørene heller. Det hadde bror, men likevel. Vi ler litt, og bror ser på oss forundret. Han tar av seg headsettet og sier: hva? Han snakker høyt, og tentamensvakta løfter undrende på hodet. Han avventer saken, og sier ingenting. Du sang, svarer vi. Sang jeg, svarer bror. Ja, det gjorde du. Bror smiler lurt, kanskje litt pinlig berørt av det hele, og sier: jeg er tøff jeg da, vet du. Tentamensvakta ser på det hele uten å si et ord, og jeg tror faktisk jeg kunne høre han le litt også, selv om mannen egentlig bruker å spare på lattermusklene. Jeg må nesten innrømme at denne tentamenen grenser til morsom, på tross av at jeg hater tysk.
UPDATE: blir ikke lagt inn russebilder her i dag. Det blir i morgen. Sorry for at jeg løy, men nå lover jeg. Virkelig, jeg lover. I morgen blir det russebilder, og siden noen av dere ville se tvillingbroren min skal jeg legge inn bilde av han også. Han som synger høyt i timen, vet du.>